Det første dokument som gir oss skriftelig kjenneskap til Eibyelva er et kart fra 1723 som viser nedre deler av Altaelv-vassdraget, inkludert utløpet av Eibyelva. Kartet ble tegnet av en dansk lakseskipper i 1723. Eibyelva hadde nok på denne tid en viss betydning for laksefisket og handelen i Alta.
Fisket i elva var fram til 1855 underlagt fisket i Altaelva. Det vil si at det var forløperen til Alta Laksefiskeri-Interessentskap (ALI), og senere dette selskap, som forvaltet elva i denne perioden. Den viktigste kilde til en forståelse av hvordan fisket ble drevet i elva finner man derfor i elvetingsprotokollene for Altaelva.
Det synes som at fisket ble drevet som en del av selve handelsfisket i hovedelva i hele denne tid. Elva ble riktignok etter hvert bortforpaktet særskilt til enkeltpersoner i interessentskapet. Men fisket skulle likevel drives til det ”beste for samtlige saakalte Elwe Folk”. Etter hvert reduseres elvas betydning som en del av det felles handelsfiske.
I 1855 overdras retten til å fiske i elva til innbyggerne i Eibydalen. Denne overdragelsen var et resultat av en flerårig konflikt vedrørende tømmerfløting i Altaelva. Innbyggerne ble fra nå av ansett som eneberettiget til å fiske i elva. Som motytelse krevde Interessentskapet at disse ikke skulle drive fløting i Altaelva til de tider som ville være til skade for fisket.
Fisket i Eibyelva ble fra nå av ikke drevet gjennom noen form for organisasjon. Det kan synes som at fisket i elva var temmelig fritt for enhver fram til 1930-tallet. Nå ble elva iallfall betraktet som ”verdiløs”. Og det var blant annet dette som var årsaken til at innbyggerne i Eiby i 1933 tar initiativet til å danne en organisasjon for elva.
Innbyggerne mente at fiskeretten i elva tilhørte dem. Men staten, som de henvendte seg til og søkte råd hos, var derimot av en annen formening. Også ALI ønsket kontroll over elva. Første halvdel av 1930-tallet kan derfor med rette kalles for ”Kampen om Eibyelva”.
Innbyggerne i Eiby velger til slutt å gi staten medhold i sine krav. Fra 1935 blir Eibyelva forpaktet fra staten av det nystiftede Eibyelvens Laksefiskeri-Interessentskap (ELI). Kravet om medlemskap var basert på den modell som gjaldt for ALI. Det vil si at man måtte være eier eller leier av jord hvor det ble produsert en gitt mengde høy. Medlemskapet begrenset seg geografisk til kun å gjelde innbyggere i Eibydalen.
Etter andre verdenskrig velger de tidligere medlemmer av ELI å legge ned interessentskapet til fordel for å stifte en ny organisasjon etter modell av de ideelle jeger- og fiskerforeninger. Det ”første” konstituerende møte finner sted den 18.mai 1947. Et omdiskutert tema i foreningens første år var hvorvidt det skulle tilslutte seg en av de landsomfattende forbundene. Etter å ha henvendt seg til Norges Jeger- og Fiskerforbund og Arbeidernes Jeger og Fiskerforbund besluttes det at foreningen ikke skal tilslutte seg noen av forbundene. I 1949 oppnår foreningen forpaktning av Eibyelva.
Tom-Øyvind Heitmann
Juni, 2002