Uttalelser i årsmøteperioden 2009
HØRINGSUTTALELSER
14.10.09 - Til Fefo: VINTERUTTAK AV RYPE
Det vises til deres styresak 53-09 vedr. regulering av snarefangst og vinterjakt av rype.
Skjema er vedlagt, se vedlegg 1. Vi føler samtidig at det er behov for å komme med presiseringer ut over det som muliggjøres i selve skjemaet.
Først vil vi gi honnør til FeFo i tilknytning til reguleringer av årets høstjakt på lirype. En bag-limit på 2 ryper i et såpass dårlig år er etter vår vurdering riktig. Samtidig mener vi FeFo bør skaffe seg et bedre verktøy for å vurdere bestanden av fjellrypa. Utfra det vi hører fra fjellrypejegerne er bestanden i Vest-Finnmark langt bedre enn en Bag limit på 3 ryper skulle tilsi.
Eiby jeger- og fiskeforening (EJFF) anbefaler en administrativ fredning av rypa i perioden 01.01.-15.03. En evt. fredning må gjelde både jakt og snarefangst. En differensiering vil medføre en svært uheldig forskjellsbehandling uavhengig av hvem den måtte ramme. EJFF vil reagere svært negativt dersom for eksempel vinterjakten stoppes mens en kvoteregulert snarefangst opprettholdes.
Punkt 3 og 4 i skjemaet tillater inntil 100 snarer evt. fangst av inntil 50 ryper per sesong. Dette er en foreslått regulering som ikke står i forhold til jegernes bag limit på 2 liryper per dag, og betyr i praksis at snarefangeren gis anledning til å ta ut mer fugl enn jegeren. Det går EJFF imot.
FeFo har tidligere vist til at svært store deler av rypa beskattes tidlig på høsten. Dette er nok delvis riktig. Men samtidig er det stor sannsynlighet for at mørketallene er størst om vinteren. Ulovlig ”jakt” fra snøskuter har vært mye debattert både i pressen og i jegermiljøene. At det forekommer er en kjensgjerning, men omfanget er det ingen som vet.
Ulovlig vinterjakt kan bekjempes på følgende vis: Forbud mot omsetning av kvitrype og flådd rype. Ingen trenger å leve av jakt- og fangst i dag. Potensialet i næringssammenheng er langt større når det gjelder guiding og tilbud av villmarksopplevelser. Det forutsetter dog at viltet finnes i visse mengder. Nå er vi kjent med at FeFo ikke har hjemmel til å innføre at slikt forbud. Men det vil nok bli lagt merke til dersom Finnmarks suverene grunneier utøver press på sentrale myndigheter for å få til en slik lov.
Til slutt:
EJFF anbefaler FeFo å bli en mer aktiv grunneier også når det gjelder viltstellstiltak. Vi tenker her først og fremst på bekjempelse av kråkefugl, rødrev og mink. Det bør innføres skuddpremie på både rødrev, mink, kråke og ravn. Videre bør FeFo og jeger- og fiskerforeninger/fuglehundklubber samarbeide om øvrige tiltak, for eksempel fellefangst av mink og utsetting/røkting av kråkefeller.
Til orientering har EJFF en ordning hvor jaktutvalget disponerer minkfeller, og hvor foreninga selv har innført skuddpremie. Resultatet var uttak av 12 mink langs Eibyelva sist vinter.
*********************************
17.11.09 – Til Fefo: FORSLAG TIL NYE RETNINGSLINJER FOR FORPAKTNING AV LAKSEVASSDRAG.
Viser til Deres styresak 49/09 vedrørende nye retningslinjer for forpaktede vassdrag.
Eiby Jeger og Fiskeforening, heretter kalt Ejff, har følgende innspill:
1. Krav til søker/forpakter.
Ingen merknader.
2. Høring av søknad om forpaktning.
Ingen merknader.
3. Avgjørelse.
3. setning endres fra kan til ” skal”. Slike avgjørelser skal fremmes til fornyet behandling for styret…..
4. Kontrakt.
Ingen merknader.
5. Forpakter forplikter.
a)
Ejff har følgende merknader:
FeFo’s krav om at fiskekortsalg over kr. 200.000,- skal benytte et elektronisk kortsalgsystem som er web-basert og som FeFo skal ha innsyn i.
Hva med de som selger kort under kr. 200.000?
De fleste lag/foreninger har flere kortselgere. Skal hver kortselger rapportere inn, eller blir det foreningens ansvar å rapportere inn salget? Eller tenker Fefo seg et web-basert system der en kan kjøpe fiskekort og rapportere inn fangsten etter avsluttet fiske? Hvem skal bære utgiftene ved etablering og drift av et web-basert system? Hva med innbetalt pant, dersom kortene kjøpes via internett?
b)
Ukentlig rapportering av fangstoppgavene for årskortinnhavere.
Her har Fefo ikke sagt noe om hvem det skal rapporteres til, (Fefo eller Fylkesmannen) og hvordan det skal rapporteres, om det er via sms eller via internett.
Hva med døgn og ukekort, skal fiskerne rapportere etter avsluttet fiske?
c)
Ingen marknader.
d)
Ingen merknader
e)
Ejff har følgende merknader:
Årsberetning for vassdraget skal sendes inn innen 1.nov. Årsberetning og regnskap skal sendes inn når dette er godkjent. For Ejff’s del innebærer det at årsberetning og regnskap vil bli ettersendt tidligst i begynnelsen av mars siden foreningen avholder sitt årsmøte i slutten av februar. Etter vedtektene skal årsmøtet godkjenne regnskapet.
f)
Ingen merknader
6. Driftsplaner.
Etter ”Lov om laksefiske og innlandsfiske” av 15. mai 1992 nr.47. Kap.V, § 25, er det fiskerettshaver som skal lage driftsplaner for vassdraget. I dette tilfellet er det FeFo.
Dette ble også påpekt av delegatene for Målselvvassdraget på lakseseminaret arrangert av Norske Lakseelver og FeFo i Lakselv den 6. – 7. november 2009.
Lag og foreninger skulle deretter forvalte vassdraget etter vedtatt driftsplan.
Her ble det understreket at FeFo har en stor arbeidsoppgave foran seg med hensyn til utarbeidelse av driftsplaner.
I Finnmark er det mange små lag/foreninger som forpakter elver fra FeFo. Disse har ofte verken menneskelige eller økonomiske ressurser til å lage noen driftsplan.
For Ejff’s vedkommende kan det opplyses at driftsplan for Eibyelva ble godkjent allerede i 2005.
7. Fiskekort i forpaktede vassdrag.
Ingen merknader.
8. Forpaktningsavgift for laksevassdrag.
Ingen merknader.
9. Forpaktningsperiode.
Ingen merknader
10. Soneinndelinger i vassdraget.
Ingen merknader.
11. Regulering avfiske.
Ingen merknader.
12. Næringsutvikling.
Ingen merknader.
13. Tilskuddsordning.
Ingen merknader.
14. Fornyet behandling av vedtak fattet av forpakter.
Ingen merknader.
Sluttkommentarer.
FeFo må ikke pålegge forpakterne for mange byråkratiske regler og krav. I de fleste lag og foreninger er det tillitsvalgte som utfører gratis arbeid for laget. For mye byråkrati, krav om rapportering osv. kan medføre at lag/foreninger ikke lengre er interessert i å forpakte vassdraget og da er det FeFo selv som må stå for organiseringen av fiske og drift av elva i h.h.t. godkjent driftsplan utarbeidet av FeFo.
********************************
21.01.10 – Til Fylkesmannen i Finnmark: INNSPILL TIL NY FORSKRIFT FOR FISKE ETTER LAKS, SJØRØYE OG SJØØRRET I VASSDRAG I FINNMARK FOR 2010 - 2014
Det vises til brev dat. 11.12.2009 ang. ovennevnte.
I forkant av 2009-sesongen ble Eibyelva plassert i kategori A, og Eiby jeger- og fiskerforening (EJFF) er selvsagt tilfreds med at Fylkesmannen i sitt høringsbrev foreslår at dette skal videreføres i perioden 2010 – 2014. Dette innebærer:
· Fiske på laks fom. 1. juni kl. 00 til 31. august kl. 24.
· Fiske på sjørøye fom. 24 juni kl. 00 til 31. juli kl. 24.
· Fiske på sjøørret fom. 1. juni kl. 00 til 31. juli kl. 24.
I tillegg har Eibyelva utvidet fisketid etter sjøørret tom. 14 september i området fra Tangen bru (bortsett fra flomfaret ved Tangen bru) tom. Garrajokkhølen. Også dette er en ordning som videreføres.
Som nevnt er EJFF tilfreds med dette forslaget, og mener også at det er riktig med tanke på at vi har gode dokumentasjoner på bestandene av både laks, sjøørret og sjørøye. Vi mener å kunne dokumentere at gytebestandsmålet er oppfylt både med tanke på laks og sjøørret. Sjørøyebestanden er fortsatt lav, selv om de siste sesongers fredning viser en forbedring også her.
Videre er tilbakerapporteringsprosenten godt over de krav Fylkesmannen har satt. I så måte poengteres det at EJFF jobber aktivt for at denne skal bli enda bedre.
Fylkesmannen beskriver viktigheten av å innføre fredningssoner i elvene, samt at dette er innført i en rekke elver. Her presiserer EJFF at vi på eget initiativ har innført fredningssone helt fom. Tangen bru og ned tom. samløpet med Altaelva (selve munningsområdet er fredet av Fylkesmannen). Dette er en ordning EJFF viderefører også i 2010. Det innebærer at flere kulper fredes for alt fiske, og spesielt sjørøya vil nyte godt av denne regelen.
Fylkesmannen innskjerper videre kravene til at fiskerne rapporterer fangsten så fort som mulig, bl.a. for å kunne gjennomføre tiltak mht. fisketider og fredningssoner i forskriftsperioden. Utfra det vi forstår kan det sågar bli aktuelt å innskrenke fisketiden i sesongen dersom dette skulle bli vurdert som nødvendig. Til dette har vi spesielt 2 merknader.
Mange mindre vassdrag, deriblant Eibyelva, er avhengig av nedbør for at det skal bli oppgang av spesielt laks. Dette merket vi senest i 2009, hvor langvarig tørke medførte at det var svært lite fisk i elva. I august kom regnet, og fisket ble i perioder svært godt. Dette medførte en ganske normal totalfangst for Eibyelva i 2009. Dersom oppgangen i juli hadde vært lagt til grunn (uten å vurdere vannstanden), kunne elva ha risikert stenging uten en god faglig begrunnelse.
Enda verre var det for eksempelvis Lakselva i Kviby. Dette er et kategori C-vassdrag, og sesongen var allerede slutt når elva var begynt å stige pga. regn. Dermed ble det en dårlig sesong, men det er grunn til å anta at det gikk opp betydelig med fisk etter 10. august. Dette er et forhold som Fylkesmannen må ta med i sine vurderinger mht. evt. endrede fisketider i løpet av sesongen. Forholdet blir helt annerledes dersom oppgangen av fisk uteblir på tross av fin vannføring.
Det påpekes at vi har en del elver (for eksempel Laggo) som ligger avsides til, og hvor det ikke er mobildekning. En fisker som oppholder seg flere dager i et slikt vassdrag, vil naturlig nok få problemer med å rapportere fangsten fortløpende. Videre minner vi om at en del eldre personer har vegring/begrensinger med tanke på bruk av sms, og at det ikke må lages regler som utelukker disse fiskerne.
Videre er det et klart ønske at det ikke utarbeides regler som gir dugnadsstyrte foreninger betydelige utfordringer mht. driften av elva. Noen elver har kun et fiskekortutsalg (for eksempel Repparfjordelva), og en stor andel salg av døgnkort. Der vil den ene fiskekortselgeren selvsagt kunne rapportere fangst utfra mottatte fangstoppgaver fortløpende. For Eibyelvas del er det en rekke fiskekortselgere, og fangstoppgavene leveres derfor naturlig nok flere steder. Det vil være en stor utfordring for EJFF å være pliktig til å rapportere fangst flere ganger i løpet av en sesong. Vi vil advare mot ordninger som medfører en masse byråkrati.
Og i tillegg registrerer vi at både Fylkesmannen og FeFo nå ønsker ordninger for fortløpende rapportering av fangst. Minst av alt ønsker EJFF å måtte gjøre flere rapporteringer tilknyttet like overordnede målsettinger. Vi ønsker derfor at Fylkesmannen og FeFo samkjører evt. krav til rapportering underveis i sesongen. Vårt ønske er at evt. rapportering må kunne sendes Fylkesmannen med kopi til FeFo.
Vi har før påpekt at Finnmarkseiendommen er etter vår oppfatning vært svært passiv som grunneier/fiskerettshaver, og at Fylkesmannen bør øve press på FeFo for å sikre større fokus på lakseelvene i Finnmark. Det bør spesielt stilles krav til at Finnmarkseiendommen får fart på driftsplanarbeidet, selvsagt i samråd med den enkelte forening. I dag er tendensen at FeFo dytter alt ansvar over på den enkelte forening. Det er meget uheldig!
Lykke til med videre arbeid for anadrom laksefisk i Finnmark!
25.01.10 – Til Fefo: NYE KRAV TIL FANGSTRAPPORTERING FRA ELVEFISKE
Viser til brev datert 14.01.2010 angående nye retningslinjer for forpaktning av laksevassdrag, og DNs krav til fangsrapportering.
FANGSTRAPPORTERING.
Det må være mulig å kunne rapportere både via internett og mobil.
Skal rapporteringen fungere må den være enkel. Vi har mange eldre fiskere som ikke har internett og som kvier seg for å sende sms. Vi kunne tenke oss at hver elv fikk en kode og et mobilnummer, slik at fiskerne kun behøver å rapportere slaktet fisk, fiskeslag og vekt, og gjennutsatt fisk, fiskeslag og tilnærmet vekt. Betingelsen for vellykket rapportering er at tastetrykkene, enten på mobilen eller via internett, er få og enkelt å forstå.
Eiby JFF er også kjent med at Fylkesmannen stiller krav om fortløpende/snarest mulig rapportering av fangst. Her må Fefo i samarbeid med Fylkesmannen få til en felles form for rapportering. Eiby JFF kan tenke seg en rapportering til fylkesmannen hvor Fefo får direkte kopi av meldingen, enten rapporteringen skjer via internett eller sms.
Skal det rapporteres både til Fylkesmannen og Fefo med to forskjellige meldinger frykter vi for at mange vil unnlate å rapportere, de vil føle dette svært byråkratisk.
Eiby JFF var kjent med DNs krav om rapportering for fiskesesongen 2009. Det ble fra Eiby JFF s side rapport om slaktet fisk, gjennutsatt fisk, antall døgn det var fisket på, på flerdøgnskortene. Antall fiskedøgn på flerdøgnskort ga imidlertid svært usikre opplysninger.
2007
INNSPILL - ”FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG”
EJFF behandlet forslag til nytt regelverk for motorferdsel i styremøte den 22.08.07.
EJFF viser til tidligere innspill dat. 7.10.06 og 16.04.07 vedr. ”Finnmarkseiendommens strategidokument i forbindelse med utnyttelsen av fornybare ressurser” og ”retningslinjer for forforvaltning av småviltjakt i Finnmark”, hvor foreningen bl.a. uttalte seg i forhold til bruk av lufttransport i forbindelse med forvaltning og utøvelse av småviltjakt.
EJFF mener forslaget må være tydelig i forhold til å avklare hva som sorterer under nytteformål, det siktes da spesielt til utøvelsen av jakt.
Forslaget legger opp til et restriktivt regime for helikoptertransport, og vil bl. a. forby persontransport i form av rene utflukter. Hva menes med begrepet ”utflukt”? Omfattes jakt også av begrepet?
EJFF mener forslag til nytt regelverk for motorferdsel kan være på kollisjonskurs med framtidige forvaltning av småviltjakt mht. å spre jegere i jaktområdene.
Her er EJFFs uttalelse:
Innledningsvis vil EJFF påpeke at finnmarkinger er vant med å kunne høste av fisk og småvilt i hele fylket uten brysomme grenser. Dette er svært høyt verdsatt av fylkets innbyggere. Derfor er vår klare holdning at det ikke må foreligge begrensinger for finnmarkinger når det gjelder tilgang til jakt og jaktkort. Dette må framkomme som krav fra NJFF Finnmark. Begrensinger mht. antall jaktkort må gjelde jegere utenfor Finnmark. Derimot kan evt. kvoter og Bag-limit vurderes utfra resultater fra augusttaksering, og uten å ta hensyn til jegernes bosted.
For øvrig har vi følgende konkrete merknader til forslag til retningslinjer for forvaltning av småviltjakt i Finnmark:
1. EJFF støtter forslaget fra FeFo om videreføring av dagens forvaltningsordning med fredning av storfugl i Alta og Porsanger kommune.
2. EJFF støtter forslaget til FeFo om prioritering av storfugljakt for jegere bosatt i Finnmark i år med lav produksjon av storfugl.
3. EJFF er enig i at snarefangst skal være forbeholdt Finnmarks befolkning, men vil presisere at snarefangst ikke skal være begrenset til samiske kommuner og samiske utmarksnæringer.
4. Utprøving av verktøy for å fordele jakttrykket og oppnå en bærekraftig høsting av rype i Kautokeino kommune jaktåret 2007-2008.
EJFF støtter FeFos arbeid med å komme frem til forvaltningsmessige tiltak for å fordele jakttrykket på rype i Finnmark. Det kan iverksettes flere tiltak for å spre jakttrykket i de mest utsatte områdene. Det vises bl. a. til innspill fra EJFF til FeFos strategi i forbindelse med utnyttelsen av fornybare ressurser datert 7.11.06.
4.1. FeFo foreslår to alternativer, A og B som deler Kautokeino kommune inn i 2 soner, hhv. øst og vest for Kautokeinoelva eller en sonering som gjelder langs en
4.2. Regulering av jaktutbytte
EJFF mener alternativ 1 med begrensning av antall solgte jaktkort vil være den beste måten å begrense/styre uttaket av ryper, spesielt i år med lav produksjon. ”Bag limit” og kvoter er vanskelig å kontrollere og holde kontroll med.
5. EJFF støtter forslaget om å opprette 3 parvise områder for studie av jaktas innvirkning på rypebestanden. EJFF savner imidlertid en redegjørelse for hva som er nytt i dette prosjektet i forhold til tidligere studier som er gjennomført bl. a. i Anarjohka vedr. jaktas innvirkning på rypebestanden.
6. EJFF støtter tiltakene for å rekruttere flere ungdommer til småviltjakta. Alternativet med rimelige evt. gratis jaktkort for ungdommer under 20 år vurderes som beste alternativ.
7. EJFF er opptatt av å minimalisere/redusere konflikter mellom småviltjakt og reindrift spesielt mht. hundejakt. Det vises til eget punkt i skriv fra EJFF datert 07.11.06 vedr. forholdet til reindrifta. EJFF mener alternativ 3 med redusert antall kort til utenbygds jegere kombinert med bedre informasjonstjenere bl.a. gjennom interaktive kart vil kunne bidra til et redusert konfliktnivå mellom hundejegere og reindriftsnæringen.
8. EJFF mener dagens lovgivning gjennom jaktloven er tilstrekkelig, og regulerer jakt fra motorkjøretøy.
EJFF mener ingen av forslagene som skisseres av FeFo har innvirkning på ulovlig jakt.
Som kjent ønsker Finnmarkseiendommen innspill innen 10.11.2006 ang. deres strategi i forbindelse med utnyttelsen av fornybare ressurser. Eiby Jeger- og fiskerforening (EJFF) drøftet saken i styremøte 06.11.2006, og har følgende innspill vi håper NJFF kan videreføre til Finnmarkseiendommen:
Innledningsvis vil vi påpeke at finnmarkinger er vant med å kunne høste av fisk og småvilt i hele fylket uten brysomme grenser. Dette er høyt verdsatt av fylkets innbyggere. Alle Finnmarkinger må derfor betraktes som innenbygdsboende i hele Finnmark når det gjelder forvaltning av innlandsfiske og rypejakt.
EJFF ser med uro på den utviklingen som skjer i Finnmark med hensyn til rypejakta. Jakt-trykket er meget stort de første 2 ukene i deler av fylket, bl.a. langs Rv. 93 mellom Alta og Kautokeino, i Børselv-området og på innenriksveien mellom Kautokeino og Karasjok. Her er det svært mange tilreisende jegere, noe som medfører at mange finnmarkinger må finne seg alternative områder å jakte på i starten av jakta.
I år har det samtidig vært helt ekstremt, og det har til dels vært hardt jakttrykk i områder hvor de tidligere var lite folk. I enkelte områder er nå jakttrykket såpass stort at man føler det går på sikkerheten løs. Dette forringer i stor grad den rekreasjonen jakta er ment å være.
Samtidig ser vi i media at enkelte nå tar til orde for at rypejakt med hund skal forbys i deler av fylket, i hvert fall i paringstiden for rein. Det vises her til innslag i Nordnytt på NRK 27.09.2006 samt oppslag i Finnmark Dagblad 28.09.2006 og Altapostens leder samme dag.
Alle ovennevnte faktorer går i størst grad ut over fylkets egne jegere, vi som helt eller delvis bor her oppe på grunn av kjærligheten til Finnmarksnaturen med dens tilbud til jegere og fiskere. Dette er meget beklagelig, og vi mener at NJFF Finnmark sammen med de lokale foreninger må gå i dialog med Finnmarkseiendommen og NJFF sentralt for å diskutere situasjonen.
For øvrig var vi også inne på denne problemstillinga i vår uttalelse til strategidokument for jakt og fiske på Finnmarkseiendommens grunn. Vårt brev er datert 29.06.2006.
Vi mener at tiden er inne for å drøfte evt. reguleringer av Finnmarksjakta, og her er det flere muligheter. Dette kan for eksempel være:
1) Den første jaktuka forbeholdes fylkets egne jegere. Dette vil medføre en svært betydelig begrensing i antall jegere. Utfordringen her er de næringsaktører som helt eller delvis lever av rypejegere sørfra, samt en forventet protest fra NJFF sentralt.
2) Det legges til rette for en målrettet spredning av jegere de første 2 jaktukene, dvs. at registrerte næringsaktører får anledning til å ta i bruk fly/helikopter til å frakte jegere ut i områder med lite jakttrykk. Dette bør skje på en kontrollert måte, slik at myndighetene i samråd med de aktuelle foretak har kontroll over aktuelle jegere og jakttrykket. Ulempen med dette er at det blir færre områder som skjermes mot jakt – områder hvor stamfuglen i dag for en stor del får være i fred. Derfor bør enkelte områder skjermes helt fra slik motorisert ferdsel. EJFF oppfordrer NJFF Finnmark til å gå i dialog med lovmyndigheten om oppmykning av motorferdselloven mht. lufttransport under jakta.
3) Bag-limit kan vurderes innført, spesielt i år med dårlig rypebestand.
Listen er ikke uttømmende, og flere andre tiltak kan sikkert diskuteres.
Det må påpekes at EJFF mener at bag-limit ikke er rett løsning her. For det første er det tvilsomt at dette begrenser jakttrykket i nevneverdig grad, og det er det store jakttrykket som er årsaken til vår bekymring. Dette betyr dog ikke at vi ikke ser at uttaket av vilt kanskje må begrenses i dårlige år.
Det er imidlertid svært vanskelig å kontrollere en bag-limit i praksis, og uærlige jegere klarer å jukse uansett. Dersom det på sikt ønskes innført bag-limit blir det meningsløst å sette døgnkvoter for de som har sesongkort – det er antall fugl i løpet av hele jakta som teller. Døgnkvoter må evt. settes ovenfor jegere bosatt utenfor fylket, i og med at disse ofte jakter hardt de få dagene de er her oppe.
Det finnes eksempler på at jegere forviller seg inn i områder med store reinflokker. Utfordringen her er blant annet at våre tilreisende jegere ikke har samme mulighet til å velge terreng utfra jakttrykk og reinflokkenes bevegelser som lokale jegere har. Her finnes det store muligheter mht. informasjon. Derfor har vi følgende forslag:
• NJFF Finnmark bør gå i dialog med Reindriftsforvaltningen, Finnmarkseiendommen og Vest-Finnmark fuglehundklubb for å drøfte problemstillingen.
• Det utarbeides et digitalt oversiktskart som viser når reinen ventes å komme inn i de ulike områdene. Dette vil kunne bidra til at ukjente jegere kan unngå områder med mye rein.
Det er ikke ønskelig å begrense bruken av hund. Det er jegerens holdninger og kunnskaper som styrer uttaket – hunden er bare et redskap i den sammenhengen. Jakt med hund representerer dessuten en human jaktutøvelse - en dressert jakthund bidrar til begrenset skadeskyting. Samtidig er det viktig at NJFF Finnmark er konstruktive ovenfor reindriftsnæringa for å bevise at vi jobber aktivt for at våre hunder ikke skal jage rein. Vi har følgende forslag:
• Foreslå krav til renhetsbevis på rein for å få kjøpt jaktkort
• Sørge for at det blir bedre muligheter for å få gjennomført strømminger mot rein. Dette må skje i god tid før jakta, slik at det blir mulig å gjennomføre flere strømminger på en hund dersom det er behov for det.
EJFF mener at dagens ordning fungerer godt og kan fortsette. Dvs. at det fortsatt er en fordeling på 60-40 mellom jegere fra hjemkommunen og øvrige finnmarksjegere.
Også her mener EJFF at dagens ordning fungerer godt og kan fortsette. Garnbestemmelsene bør være slik de tidligere har vært, dvs. at garnfiske ikke er forbeholdt kommunens innbyggere.
Vi håper dette innspillet medfører at NJFF Finnmark tar initiativet til en debatt om hvordan framtidens jakt i Finnmark skal forvaltes. Generelt mener EJFF at det er feil at sørnorske jegere skal ha lettere tilgang til Finnmarkseiendommens grunn enn Finnmarksjegerne har til statsgrunn i Sør-Norge. Der nede er det såpass store begrensinger at finnmarkinger som måtte ønske seg dit vanskelig slipper til.
Vi har snakket med mange fortvilte jegere som er skeptiske til at NJFF har evne og vilje til å ta tak i problemstillingen. Dette begrunner de med at NJFF sentralt har stått hardt på for å sikre ubegrenset tilgang til Finnmarksnaturen.
Derfor er det opp til de lokale foreninger i Finnmark, i samråd med NJFF Finnmark, å bevise at vi tar problemstillingen på alvor. Det er tross alt reguleringer vi snakker om – ikke utestengelse.
Med hilsen
EJFF